Saueraser

Norge har rundt en million vinterfôra sauer, som får ca. 1,5 lam hver i snitt. Totalt antall sauer og lam om sommeren er altså rundt 2,5 millioner dyr som til sammen produserer 5,5 millioner kilo ull.

Vi har i dag seks saueraser som vi kan kalle norske. Det er spælsau, dalasau, rygjasau, steigar,  norsk pelssau og gammelnorsk sau (villsau).

CROSSBRED-RASENE utgjør hovedtyngden av sauerasene i Norge, over 70%. De fleste sauer i Norge er imidlertid krysninger av disse rasene og har følgelig blandet rasepreg. Dette gjenspeiles også i ullen, som i Norsk ullstandard er samlet under betegnelsen “ull av crossbredtype”, fin eller grovfibret, hvit eller pigmentholdig (svart/brun). Størstedelen av den norske crossbredulla har fiberfinhet i området 30-40 my (tusendels millimeter). Denne ulltypen brukes mest i strikkegarnproduksjon. Den kan normalt også toves.

DALASAUEN ble avlet frem i Hordaland. Den er opprinnelig storvokst og grovbygd. Den er jevnt over hvit, med kritthvite dekkhår i hodet og på beina. Den er vår mest tallrike rase og utgjør ca 45% av sauebestanden. Den produserer mye og god ull.

RYGJASAUEN har sitt opphav i Rogaland. Rasen er noe mindre enn dalasauen og ikke så grovbygd. Rasen utgjør ca 12% av sauebestanden. Den har svart nese og klauver, blankt og glansfullt hårlag i hodet og på beina. Ulla er kjent for å være myk og margfri.

STEIGARSAUEN har navnet sitt fra Steigen i Nordland. Rasen utgjør ca. 12% av sauebestanden. Hårlaget på hodet og beina er kritthvitt, med svart nese og klauver. Ulltypen er god og opprinnelig noe kortere enn dala- og rygjaull.

SPÆL-RASENE utgjør noe over 25% av sauebestanden i Norge. De har fell som består av minst to typer ullhår: dekkull og kortere, finere bunnull. Fiberfinheten på dekkulla varierer fra under 50 my til over tusen my. Bunnulla kan være finere enn 20 my.

SPÆLSAUEN gikk tidligere under navent gammelnorsk sau. Av kroppsbygning er den noe spedlemmet. Størrelsen har økt noe i den siste tiden, og antatt søyevekt er nå mellom 60 og 70 kilo. Spælsauen er lettbeint, hardfør og nøysom og går godt samlet i flokk. Kjøttfylden er ikke spesielt god. Den er den nest tallrikeste rasen med ca 24%. Den mest vanlige fargen er hvit, med hvit nese og hvite klauver. Av andre farger finnes svart, brun og en “gråblå” type. Hårlaget i fjeset og på beina skal være mykt og glansfull, og det samme gjelder for ulla. Det er vanlig at dyrene har kronelokk, det vil si at den øverste delen av skallen er ullkledd. Ullfellen har en dobbel karakter med forholdsvis kort, finfibret bunnull og lang, glatt, grovere dekkull. Ulla varierer fra fin og glansfull til grov og matt. Den brukes mest i billedvev og til teppeproduksjon.

NORSK PELSSAU stammer fra svensk “pälsfår”, som ble krysset med den “gråblå” varianten av spælsau. Eksteriørmessig er pelssauen mer høybeint enn spælsauen, og den regnes for å ha mer kjøttfylde. Den utgjør ca 2% av sauebestanden. Ullfellen skal være ensfarget grå med god glans og god lokk og egner seg godt til pelsskinnproduksjon. Dekkullen gir skinnene en viss pelskarakter. Derfor er det ønskelig med framtredende dekkull, mens det er uønsket med en kraftig utvikling av bunnulla. Den klipte ulla egner seg godt til toving.

GAMMELNORSK SAU

Gammelnorsk sau er kjent for de fleste som Norsk villsau. Denne sauerasen er utbredt langs kysten. Villsaudriften er den landbruksproduksjonen med størst vekst i Norge. Stadig flere bønder starter opp med gammelnorsk sau i utegang. Villsaubøndene tar landet langs kysten i bruk igjen, med positive følger for kulturlandskap og næringsutvikling.

Ullfellen er todelt med fin bunnull og grovere dekkull. Innslaget av dekkull varierer mye, men dekkullen skal ikke være for lang – helst så kort at den står rett ut fra kroppen uten å henge ned. Garnet som blir laget av villsauull er et tykt og robust, men likevel forbausende mykt. Det egner seg til ytterplagg, votter og sokker. Ull fra villsau er kjent for å være relativt vannbestandig og svært varmt.

Vår villsau stammer fra en sauerase som heter nord-europeisk korthalesau. Denne rasen, sammen med alle andre temmede saueraser, stammer opphavelig fra asiatisk villsau. De første sauene ble temmet for ca. 11.000 år siden, og i løpet av disse årene har det utviklet seg mange raser. Man regner med at det finnes rundt 1000 saueraser i verden. Mange av disse er selvsagt like på mange måter, men det finnes store variasjoner fra den ene til den andre ytterkanten.

Korthalesauen kom til Norge som husdyr for ca. 6 000 år siden. Nøyaktig hvordan denne såg ut er det ingen som vet, men man regner med at vår villsau ligner mye på den opprinnelig sauen i Norge. Det er gjort lite avl på villsauer for å gjøre dem helt like, dette har blitt gjort i mye større grad med andre raser. Villsau har også blitt naturlig blandet med andre raser, og derfor er det stort mangfold innenfor denne typen sau.

 

 

 

 

Nyttig

Nyhetsbrev

Motta spennende inspirasjon
og gode tilbud fra oss!

Aktuelt fra nettbutikken
  • Nyheter

    Les mer om våre inspirerende nyheter, nye oppskrifter og garnpakker på www.ull.no

  • Garn

    Se vårt store utvalg av ulike typer Hifa-garn i nettbutikken - www.ull.no

  • Ull

    Ull i flotte farger og variasjoner finner du i nettbutikken www.ull.no

  • Oppskrifter

    Du finner et stort utvalg av strikke- og hekleoppskrifter i vår nettbutikk www.ull.no